Makeren
Du som er i Sveits
La ditt navn holdes hellig
La eyderes hus sprenge
La dine flyveaeyo gå av på jorden som i himmelen
Gi oss i dag våre daglige aeyometre
Fri oss fra eydometre
som vi også prøver å holde oss unna
Led oss ikke inn i eyding
Men frels oss fra eydere
For verden er din
og makten og æren i all evighet.
Amen.
søndag 30. november 2008
onsdag 12. november 2008
Hæstad-familiens fallitterklæring
Høsten 2007 var alt fryd og gammen for Hæstad-brødrene, på tross av at nedrykksspøkelset lurte over klubben de begge spilte for og som de begge elsket høyt. Hæstad-brødrene var høyt elsket på Sørlandet og hele landsdelen var stolte over å ha to slike fotballspillere som tross alt var lokale i klubben sin. Men med tørketiden kom hungersnøden. Først valgte storebror Kristofer å forlate oss for den store stygge ulven i nordøst, Vålerenga. Akkurat dét svir nok i seg selv, men er mulig å forstå siden vi tross alt rykket ned. Selv om lojale spillere med en elsk til klubben sin, som for eksempel Fredrik Strømstad heller blir med Start ned i Adecco-ligaen enn å gå til en av våre erkerivaler er det som sagt mulig å forstå, og på sikt kanskje tilgi.
Det svir som sagt nok å måtte se en av sine tidligere favorittspillere spille for din erkerival, men ingenting når opp til når vedkommende ikke lenger føler han er en leiesoldat, men velger å kysse klubbdrakta til sin nye klubb samt synge med på "nasjonalsangen" deres. Da har du samtidig valgt å kutte de to siste snorene du hang fast i, for nå er veien tilbake til Start praktisk talt umulig, Kristofer. Du skal gå gjennom mer enn ild og vann for å kunne komme tilbake hit med verdighet.
Men som om det ikke skulle være nok at Hæstad-familien har avlet opp én Judas, dukket det sananelig opp en ny en tidligere i dag. Nå var det broren Morten sin tur til å stikke seg frem foran kameraet med et Vålerenga-skjerf holdt over hodet. Morten, som spiller i Start til vanlig, kan unnskylde seg med hva faen han vil, men noen trøst vil han ikke få fra meg eller andre supportere som er Idrettsklubben verdig. Dere usle havslanger kan dra dere langt unna Christianssand by og er faen ikke velkomne tilbake. Jeg håper dere råtner på en påle i Beograd, der dere hører hjemme, skitne krypdyr.
Det svir som sagt nok å måtte se en av sine tidligere favorittspillere spille for din erkerival, men ingenting når opp til når vedkommende ikke lenger føler han er en leiesoldat, men velger å kysse klubbdrakta til sin nye klubb samt synge med på "nasjonalsangen" deres. Da har du samtidig valgt å kutte de to siste snorene du hang fast i, for nå er veien tilbake til Start praktisk talt umulig, Kristofer. Du skal gå gjennom mer enn ild og vann for å kunne komme tilbake hit med verdighet.
Men som om det ikke skulle være nok at Hæstad-familien har avlet opp én Judas, dukket det sananelig opp en ny en tidligere i dag. Nå var det broren Morten sin tur til å stikke seg frem foran kameraet med et Vålerenga-skjerf holdt over hodet. Morten, som spiller i Start til vanlig, kan unnskylde seg med hva faen han vil, men noen trøst vil han ikke få fra meg eller andre supportere som er Idrettsklubben verdig. Dere usle havslanger kan dra dere langt unna Christianssand by og er faen ikke velkomne tilbake. Jeg håper dere råtner på en påle i Beograd, der dere hører hjemme, skitne krypdyr.
Etiketter:
blindtarmoperasjon,
gardinkolber,
murstein,
sverdkamp
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
