En av de verre helger på lenge

---

Dette må vel være den verste helgen jeg kan erindre har skjedd med meg siden Valdemar og Rakett-Tom mobbet meg på barneskolen. Ikke nok med at fredagens fyllekalas ente opp i fornektelse av min tilstedeværelse og ekskludering fra mine såkalte venner, og at min beste venn ble tatt til fange av den bolivianske kokain-mafiaen og lemlestet, så kommer denne harde påkjenningen dettende over meg som et piratkopiert piano i fritt fall fra syvende etasje.

For det var med store forhåpninger jeg benket meg ned i sofaen for å ta et fortjent avbrekk på særemnet mitt om kirkens legitimering av kongens maktbruk på 11-1200 tallet. "Det skal bli deilig å få i meg litt sportslig føde når bankkortet mitt er tilnærmet lik summen av pi" sa jeg til mine kjære venner i kollektivet og utdypet at i dag skal opprykket sikres. Med et lurt smil satt jeg laptopen min ned på fanget mitt for å nyte 90 minutter med seiersdans og lydige trompeter.

Det første som skjer er at Moss går rett i angrep, men det er ikke spesielt uvanlig at vi blir presset bakpå. Men så plutselig står det 2-0 og til pause 13-1 i avslutninger. I dette øyeblikket entrer min kjære fetter inn i stua med et fåreglis selv Christer Falck ville vært stolt over og påpeker Starts simple kamp-program, samt Sogndals ekstremt vanskelige. Ripsbusken på verandaen ble plutselig vissen, lapskausen jeg snart skulle varme opp viste seg å være kald samt smake kattemat, maleriene på veggen smuldret og ikke nok med det sparket jeg borti dørkarmen på vei inn til kjøkkenet.

Andre omgang skulle ikke vise seg å være noe bedre. Tvert i mot. Orker ikke skrive om det engang. Ord blir bare fattige. Vi taper 4-0 mot Moss og blir lekt med som om vi skulle vært taskenspillere fra Gjøvik. Nei, vent, det var helt feil. VI BLIR RUNDSPILT av Moss. Dette er ikke bare et tap, vi blir overfalt, bundet fast, kidnappet og avkledd før vi får ta på oss ydmykelsens kappe. Greit nok at man skal støtte laget sitt i med- og i motgang, men det finnes grenser. Ikke grenser på å støtte laget, det gjør jeg, men grenser for hva man skal finne seg i. Her må alle ta sin del av skylden og forbedre kraftig på dette til neste hjemmekamp mot Sogndal. Først og fremst, Sandstø: Få ut Kamark av troppen med én gang. Ingen har forstått hvorfor han får heve lønnsslippen her i Start, og jeg tenker han går smilende til banken hver mandags morgen på samme måte som Bruno. Andre tiltak har jeg ikke her for hånden, men det skal absolutt være mulig å bli bedre på alle mulige måter til neste kamp. Full skjerpings!

For å gjøre helga komplett må jeg nå rydde, vaske klær og skrive videre på oppgaven min. Alt dette uten noen form for nikotin eller kapital til å kjøpe det, eller annet å spise enn tørr loff. Jeg takker hele laget for å bidra til inspirasjon i oppgaven min.